L'actualité semaine 38: L'Algerie

http://www.elwatan.com/international/libye-le-groupe-etat-islamique-execute-un-tunisien-16-09-2015-303592_112.php

L'article que j'ai choisi cette semaine est un article qui parle de l'État islamique. Ce groupe a exécuté un Tunisien en l'accusant d'espionnage pour le compte des forces du gouvernement libyen, puis ils accusent aussi la communauté internationale en disant que cet espionnage était reconnu par lui. Le groupe a fait une vidéo dans lequel on peut voir cette exécution. Comme d'habitude, cette vidéo montre aussi les yeux bandés, entouré d'hommes armés.

Donc le question que je te pose, Mafalda c'est; qu'est-ce que tu penses des exécutions? Est-ce que tu trouves que ce qu'ils font est juste?  

L'actualité semaine 37: Le Québec

Aujourd'hui j'ai lu un article d'hier qui s'appelait "La petite Chinoise qui viendrai pas". J'ai trouvé cet article sur le site www.ledevoir.com.

Un homme a écrivait cet article pour nous raconter son histoire qui est sur le thème d'adoption. Avec sa femme, ils ont depuis 2007 essayé de adopter une petite fille chinoise pour la faire québécoise, et maintenant ils ont finalement appris qu'elle ne viendra pas chez eux. Depuis longtemps ils voulaient avoir un enfant, mais ca ne marchait pas avec les voies naturelles, et donc d'accueillir un enfant adopté était le seul option pour eux. Malheureusement l'adoption des petits chinois par des parents québécoises ne marche pas aujourd'hui, et l'homme et la femme qui ont 44 et 45 ans le trouvent très triste. Ceci est un citation du homme: Notre petite Chinoise, si elle peut finir par arriver, sera accueillie par des paroles et des gestes d'amourCe sera une vraie Québécoise. À 100 %. Ce sera notre fille. Pleinement. La petite fille de parents en santé. »

Comme il a dit, c'est ni un tragédie et ni un drame. C'est seulement un historie qui pu être belle.

Cette histoire m'a rendue très triste, et j'étais vraiment touchée quand j'ai lu cet article. Je trouve que c'est terrible qu'il n'y ait pas des organisations qui peuvent organiser des adoptions en Québec. Il y a des personnes comme cet homme et cette femme qui veulent faire la vie pour des enfant chinoises beaucoup mieux, et je suis sure qu'ils auraient les aimés comme ses enfants propres.

Voilà le lien si vous-voulez en savoir plus :

http://www.ledevoir.com/societe/actualites-en-societe/449899/la-petite-chinoise-ne-viendra-pas

 

Nouveaux mots : 

Tulie

Mûres reflections

L'actualité semaine 36: La Belgique

Bonjour!

Cette semaine je vais écrie un résumé d'un article francophone qui veut dire un article de la Belgique. J'ai trouvé mon article sur le site « lesoir.be », et voici le lien du article si vous-voulez en savoir plus:

http://www.lesoir.be/982083/article/actualite/belgique/2015-09-06/l-avion-d-egypt-air-peut-decoller-avec-un-jour-retard

Hier après-midi un avion a été cloué au sol en Brussel à cause d'une menace terroriste. L'avion d'Egypt Air était en train d'aller à Le Claire à Iowa en Etats-Unis, et aujourd'hui à 14h, l'avion pourrait finalement décoller vers Iowa avec un jour de retard.

«La procédure exige qu'au moindre doute sur la sécurité, aucun risque ne soit pris. C'est pourquoi des contrôles étendus et approfondis ont été menés par les services compétents. Après ces contrôles, les services de sécurité ont décidé d?autoriser l'avion à décoller.» - La police fédérale.

La police ne veut pas préciser quelques informations du suspecté, ou s'il sera dans l'avion à Le Claire.

Cet article m'a beaucoup choqué, et je trouve que cette situation est dangereuse et aussi choquant. J'espère vraiment que l'homme/femme qui était suspecté(e) n'est pas dans l'avion avec les autres. En suite je trouve que l'article est un peu trop court, et personnellement je veux en savoir plus.

Nouveaux mots :

Désormais

Coulé au sol

À bientôt! :) 

L'actualité semaine 35: La France

Re-bonjour!

Quand j'écrivais sur mon blog la dernière fois, c'était parce que je voulais avoir un blog pour ma famille et mes amies où j'écrivais l'actualité de ma vie en France. Maintenant je vais l'utiliser pour mes devoirs en cours de Français, et pour écrire des petits résumés de l'actualité en France, Belgique, Suisse, Québec, Maroc, Tunisie et en Algérie. 

Cette semaine, l'actualité dont je parle est de la France.

Hier soir vers 18h30, l'animateur Christophe Dechavanne a été contrôlé sur l?autoroute à Nouan-le-Fuzelier dans le département Loir-et-Cher en Centre-Val de Loire. Il roulait sur l'A71 à 218 km/h (vitesse finalement notée), soit 100 km/h au-dessus de la vitesse autorisée. Dechavanne a été arrêté par un peloton de policiers, et il s'est vu retirer son permis de conduire. Aussi il était accompagné par un de ses enfants, qui est mineur.

La chose qui me choque le plus, c'est qu'il a conduit aussi vite avec l'un de ses enfants qui est mineur. À tout prendre, Christophe qui est un père est responsable pour être un bon exemple pour ses enfant. Et selon moi, ceci n'est pas un bon exemple. Il conduit beaucoup trop vite, et après d'avoir regardé de près cette situation, je suis tentée de conclure qu'il a mérité de perdre son permis. 

 

Nouveaux mots :

Vedette

Peloton

En perfekt avslutning

De siste dagene har vært helt fantastisk og jeg har aldri kost meg så mye før. På

fredag hadde jeg min siste håndballtrening, hvor jeg tok farvel med kjente og kjære derfra, og videre dro jeg hjem til min gode venninne Busra, der jeg sov over natta. Dagen etter kom også venninnen vår Eva som brukte dagen med oss. For lørdagskvelden hadde jeg egentlig planlagt å fortsette å se GossipGirl på netflix og samt gjøre ferdig gaven til vertsfamilien. Der tok jeg VELDIG feil. Da vi enda var hjemme til Busra kom vertsøsteren hennes og fortalte at hun hadde en overraskelse i vente til alle oss tre. Vi skulla være med på et slags spill. Det spillet gikk ut på at hun skulle ta med oss på en fest som vi ikke visste om, der vi skulle ha bind forran øynene for å ikke se, og ørepropper med høy musikk i øynene for å ikke høre. Spent som vi var alle tre gjorde vi oss klare, og ble i løpet av 45 minutter med sminke, en dusj og litt snacks, klar til fest. Vi gikk deretter ut i stua hvor Busras vertssøster Solenn gjorde oss klar med øyebind og ørepropper. Vi ble deretter fulgt til en bil som skulle kjøre oss til denne festen, og jeg ante ikke hvem det var jeg satt på til. Lite ante jeg om hvor lurt jeg hadde blitt av alle sammen, for når vi kom fram hadde verken Busra eller Eva bind forran øynene, men de stod der sammen med en hel gjeng på 25 stk som ropte SURPRISE, hjemme på gården La Chollière. Tårene trillet, og jeg klarte ikke tenke annet enn hvor ufattelig heldig jeg er som har slike venner at de gjorde noe som dette for meg. Med verdens beste vertssøster og venninne Anais i spissen hadde hun fått med seg venninnene mine, alle vennene fra klassen og selv noen av håndballjentene. 

Jeg trenger egentlig ikke si mer enn at jeg hadde en alle tiders kveld, og at jeg koste meg ihjel. Jeg husker jeg stod på dansegulvet og ropte til Anais "jeg er så glad" der hun svarte "det var det som var meningen, så da klarte jeg det jeg prøvde på." Om den jenta er god? JA er svaret.

I tillegg hadde de kjøpt inn noen gaver slik at jeg kunne ta de med meg noen suvenirer hjem i kofferten som bestod av blandt annet en t-shorte, armbånd, iPhonedeksel, godteri og en bok der alle de som var på festen, alle i klassen, og selv noen lærere hadde skrevet en liten hilsen hver.

Jeg klarer enda ikke sette ord på der, for et "tusen takk" holder ikke. Det er så mange ord som ikke strekker til i det man skal prøve å beskrive en slik hendelse. Hvilken perfekt avslutning på dette året.

Eventyret Nice og et tungt farvel

Heihei!

Herlighet hvor fine dager jeg har hatt den uken her. Denne uken har jeg nemlig vært i Nice og Monaco ved den franske rivieraen, og gud så fint jeg har hatt det. Jeg var sammen med STS-gjengen, der jeg møtte både gamle og nye fjes. Så godt å se de jeg kjente igjen, og kjempehyggelig å bli kjent med de nye. 

I løpet av de fire dagene var vi masse på stranden hvor vi solte oss og følte på sommeren, vi besøkte Monaco hvor vi så Casinoet, alle de fine bilene, slottet og alt annet det bittelille rikmannslandet har å by på. Vi spiste også veldig god mat, og vi brukte tid til å slappe av. Helt perfekt spør du meg!

Bilder fra dag 1: 

Conner og Cecilia fra USA - reisebuddies! Her er vi på flyplassen i Nantes. 

Noora (Finnland), Oona (Finnland), Liz (USA) og meg. 



Dag 2: 

Anni (Finnland) og meg. 

Ale (USA), Lily (USA), meg og Noora (Finnland).

Dag 3: MONACO

Cole (Australia), Oona (Finnland), Conner (USA), Victoria (Brazil) og meg. 

Victoria og meg. 

Anni (New Zealand), meg, Anni (Finnland) og Claire (New Zealand)

 

Dag fire bestod kunn av pakking, reising og McDonalds mat, og det ble nesten ikke tatt noen bilder.

Jeg er så utrolig takknemmelig for alle de vennene jeg har fått som har opplevd det samme som meg dette året. Jeg er så glad for at jeg dro på forkurs med STS, og alle de turene vi har hatt. Vi har opplevd så mye i både Paris og Normandie, Disneyland, Lille og nå Nice. Mange av disse vet jeg ikke om jeg kommer til å se igjen, og frykten for å aldri møtes på nytt slo inn i det vi sa hadet. Men en ting er sikkert, jeg har fått venner for livet, og i løpet av mitt liv så skal jeg ha besøkt Victoria i Brazil, Conner, Cecilia, Lily, Ale, Liz og Haley i USA, jentene i Finnland og Anni og Claire i New Zealand. Det er så artig å se hvordan så mange forskjellige kulturer klaffer så godt sammen, og tenk hvor heldig jeg er som har venner fra hele verden. 

<3 

Et nytt perspektiv

I starten av oppholdet tenkte jeg; "ti måneder til jeg skal hjem". Ti måneder ble til ni, ni ble til seks og plutselig var det bare fire måneder igjen. Da tenkte jeg motsatt. Nå har jeg vært her i seks måneder, jeg har bare fire igjen. Fire ble til tre og tre ble til to. Når jeg bare hadde igjen to måneder igjen så hørte jeg for første gang spørsmålet som denne bloggposten skal handle om.

Gjennom hele året her i Frankrike har manga spurt "hva savner du aller mest med Norge", "Er det ikke vanskelig å være så lenge borte fra alt og alle?", og "savner du familien din". For ca fem uker siden hørte jeg spørsmålet "hva kommer du til å savne fra Frankrike?", og i går hørte jeg det på nytt igjen. 

Jeg har aldri virkelig satt meg inn i tanken på å dra hjem fordi jeg alltid har tenkt at det er så lenge til. Nå sitter jeg her enda og føler at det er lenge til, men nedtellingsappen på mobilen min forteller noe annet. Den forteller at det er 16 dager igjen i Frankrike, og det er INGENTING. Tanken gjør meg skremt. Skremt for at jeg ikke har nok tid igjen med de jeg bryr meg om her, og redd for at jeg kommer til å savne alt dette så mye. Når jeg setter meg inn i tanken på å dra hjem om bare 16 dager så dukker det opp så mye både positive og negative følelser, og en haug med eksempler på hva jeg kommer til å savne. Her er noe av det fra Frankrike jeg kommer til å savne aller mest: 

  • De kjedelige, lange og nesten uutholdelige skoledagene på Jeanne d'Arc, og alle folkene jeg har blitt kjent med her. 

Fra når mamma, pappa og Linn Iren var å besøkte meg. Her er vi inne på skolegården på Jeanne d'Arc Lycée. 



  • De to klassene mine, 2ende Hongrie og 1ere Riga S. 
  • Husene, bygningene og den nydelige akritekturen i Frankrike. 

Bilde fra byen Honfleur

Saint Malo.

  • Byen Vitré og alt den har å by på. 

  • la mie CÂLINE - byens mest populære "Boulangerie" eller bakeri som vi sier på godt norsk, og alle godsakene man får kjøpt der

Med tanke på hvor mange Croissants, Pain au Chocolat og Cookies jeg har kjøpt her er det rart at jeg ikke har blitt feit. 

  • Appropos godsaker; FRANSK MAT OMG. 

Crêpe og tarte de la pomme. 

Franske makroner. 

Muslinger, snegler (fra sjøen, de er bedre) og blåskjell. 

Okei kan ikke legge ut flere bilder nå, får alt for mye vann i munnen. 

  • Det å gå inn på en butikk og si "bonjour". Eller generelt, det å snakke fransk!!
  • Håndballaget "Vitréenne" <3 <3 <3 <3 

Dette bildet ble tatt første uka jeg var i Frankrike. 

  • Gården jeg bor på som kalles "La Chollière" med friheten og den avslappende følelsen av å bo på landet. 

  • STS-gjengen og vennene fra hele verden som også bor i Frankrike dette året. 

Så mange fine minner. 

  • Jentene i klassen - Fanny, Oceane og Anais. 

Her i historietimen til M. Havard. 

  • Le Petit Koin, som er en bar for ungdommer i byen "La Guerche", og de vi bruker å dra dit med.

  • Byen Rennes og shoppingmulighetene. 

  • Verdens beste Eva og Busra og den gode følelsen av å være seg selv 110% og bli 110% godtatt for det. 

  • Min 2. lillesøster, Inès Boutruche

Inès, meg og Linn Iren

  • Og sist men ikke minst, verdens beste vertsfamilie. 



Åh, jeg vil ikke dra ifra alt dette... 

Jeg har hele tiden gledet meg til å dra hjem, men nå som hjemreisen er så nært så skremmer det meg like mye som det gjør meg glad. Jeg har fått et helt nytt perspektiv på hjemreisen. Jeg vet hverfall at de siste 16 dagene skal bli de beste! 

Energi, glede og masse farger

Åh hvilken fantastisk helg det har vært. Jeg måtte bare komme meg rundt og legge ut noen nye bilder på bloggen, for i helga har det skjedd mye gøy. Jeg vil ikke at denne helga skal ta slutt... Helga kort beskrevet; energi, glede og masse farger. 

Først og fremst så har vi hatt langhelg helt siden onsdag(!!!), og det har vært så godt. I går, altså lørdag så var jeg og vertssøster og noen venner av henne på et arrangement som heter for Color Me Rad. Det var SÅ UTROLIG GØY. Jeg koste meg gløgg ihjel, og håper noe sånt kommer til Norge om ikke alt for lenge. Prinsippet med dette er at man skal springe fem kilometer, og gjennom disse kilometrene står det folk og kaster masse fargepulver/fargebomber på deg i det du løper, og når du kommer fram er du helt dekt i farge. Etter du har løpt venter en stor folkemenge med HØY musikk og god stemning. Alle sammen får utdelt solbriller og t-shorter, kuponger og reklame for forskjellige ting. Herlighet så utrolig gøy det var. Får ikke helt til å sette ord på det. 

Slik så vi ut før vi startet. 

Og slik når vi kom fram. 

Her var vi ca i midten av folkemengen. Tror det var rundt 4000 personer der. 

COLOR EXPLOSION. 

Oooog, 17. mai, som vi alle er så glade i, ble for første gang feiret utenfor Norge og sammen med vertsfamilien. Det ble en annerledes, men veldig fin feiring. Jeg bakte kake og dekorerte med norske farger, i tillegg til litt pynt og stæsj her i huset. Tror vertsfamilien syntes at jeg var litt rar der jeg gikk rundt og sang nasjonalsangen for meg selv imens jeg tok bilder av det jeg hadde pyntet og ordnet opp med. Jeg koste meg hvertfall masse. 

Milene, Marie-Andrée og Anais med kaka som jeg laget. 

Noen bilder fra min 17. mai! 

Så lenge jeg kan huske har 17. mai vært en av mine favorittdager med masse energi, glade folk og mange fine farger. Ja, det ble en annerledes feiring i år og det gjorde litt vondt å ikke være med familien på lunsj, eller med jentene på champagnefrokost, men jeg klager ikke et sekund. Gratulerer med dagen, kjæreste Norge og til alle dere hjemme. 

Ferie, familie og finvær

Hei og hopp!

Nå begynner en lang og fantastisk ferie å gå mot slutten, og jeg begynner (ikke i det hele tatt) å bli klar for skole igjen på mandag. 

I ferien har jeg faktisk ikke gjort så my spennende. Jo så klart, familien min kom på besøk forrige helg, og vi hadde det helt fantastisk sammen hele gjengen. Følelsen av å se den vakre familien min når de kom gående på flyplassen mot meg der jeg stod å ventet med en hjemmelaget velkommstplakat var helt ubeskrivelig, og jeg kjenner jeg får en klump i halsen bare av å tenke på det. Tårene trillet allerede før jeg hadde rukket å gi noen av dem en klem.

I løpet av uken familien min var hos meg fikk jeg visst dem byen min Vitré, samt en by helt ut ved kysten kaldt Saint Malo, også var vi hjemme hos vertsfamilien min og spiste lunsj. Litt vanskeligheter med tanke på kommunikasjon med mangel på franskkunnskaper hos mor og far, og mangel på engelsk vokabulær hos vertsfamilien. Jeg var oversetter og prøvde å få alle til å forstå, men det ble likevell litt vanskeligheter med å få til en god kommunikasjon. Med unntak av ulike språkferdigheter var dagen helt fantastisk. Det gledet meg å vise den franske familien min den norske familien min og å vise min norske familie den fantastiske franske familien som jeg har. Jeg kan fanktisk si at jeg har to familier, og det er det ikke alle som kan. Lørdags kveld var lillesøster Linn Iren, de to vertssøstrene mine, Anais og Milene, og jeg på en stor festival her i Vitré hvor mange kjente artister spilte. Hvilken fantastisk opplevelse, og alle vi fire hadde det helt topp. Det var vell rundt 1500 personer på festivalen, og stemninga var helt magisk. Gjennom hele helga tok vi masse bilder, men mamma tok med seg minnebrikken hjem igjen, og dermed har jeg ikke noen av dem. Skal få henne til å sende de over, så skal jeg legge ut bildene her på bloggen! 

Sitter bare igjen med gode minner og opplevelser fra den helga, og selv om det var tungt å si farvel på mandags morgen så kunne jeg ikke annet enn å smile når de dro. Hadde ingen grunn til å felle noen tårer, for alt jeg følte var glede. En glede over å ha vært med de personene jeg er aller mest glad i her i verden, og en glede over å vite at det kun er 1 og en halv måned til jeg ser de igjen.

Ellers har jeg slappet av her hjemme hos vertsfamilien, trenet, vært på shopping og kjøpt nye klær og sko, sovet over hos min tyske venninne Eva, møtt noen amerikanske venner, gjort lekser, spist sjokolade og tatt livet med ro. Vi har vært så utrolig heldig med været her i Bretagne de siste ukene, og temperaturen har vært helt oppe på 28 grader. Jeg har altså brukt litt tid på å sole meg og få litt mer farge på kroppen, og selvfølgelig bli litt solbrent. Kan ikke beskrive min lykke over at jeg allerede har fått litt smaken av sommer, og over at jeg kan begynne å bruke sommerklær igjen. Toms, shorts, blomster t-shorter, dongerijakke og solbriller, ah lykke. 

Verdens godeste, hærligste og beste familie. 

Bilder fra Saint Malo og når jeg var der på dagstur med vertsøster Fanny i finværet. Jeg badet faktisk!! 

Når familien dro la de igjen speilreflekskameraet til min store glede. Så jeg har tatt litt bilder allerede, og det ble flittig brukt sammen med Eva. 

Fine Eva i parken i Vitré. 

__________________________________________________________________________________________________________________

Nå er planen min å nyte dagene som kommer og gjøre ting som gjør meg glad. Før jeg vet ordet av det er jeg hjemme igjen i Malvik, og dagene her får jeg aldri igjen. Nå er det igjen 1,5 måned aka 7 og en halv uke aka 46 dager. 

Jeg husker så godt det inlegget jeg skrev når jeg hadde vært her i 47 dager, og hvor jeg hadde 250 dager forran meg. Nå missunner jeg den følelsen jeg hadde når kun 47 dager var gått, for jeg skulle gjerne ha hatt igjen 250 dager og ikke bare 46. Tiden går så fort, og jeg rekker nesten ikke henge med. Jeg vet at ukene som jeg har forran meg også kommer til å fly unna. Jeg har langhelg hver eneste helg i Mai, og om bare én måned så reiser jeg til Nice med STS gjengen. 

Men nå skal jeg se ferdig finalen av "The Voice" med fine vertsfamilien min. Ha en fin lørdags kveld og en ny arbeidsuke når den kommer! 

 

Sol ute, sol inne - sol i hjertet, sol i sinnet

Heii alle fine! 

Påske i Frankrike; CHECK! 

Hadde så vondt av å se alle mine norske bekjente på ski med sol og påskevær, påskeegg og kvikklunsj. Heldigvis fikk jeg til stor glede påskegave av både farmor og farfar og av familien i sakslundveien. Så min franske påske ble veldig bra uansett. Mamma og pappa hadde også laget påskegave til vertsfamilien min, som de satte veldig stor pris på - selv om ikke alt godteriet falt i smak. 

1 og 2, bilder av meg og verssøstrene mine med påskeegg og store smil. 3, påskegave fra farmor og farfar. 4, hihi fransk osv med makroner som hører til påsken. 

 2. påskedag, eller bedre kjent som "mandag i påsken" her i Frankrike, så var vi hos søstra til vertsmor hvor vi spiste SÅ mye mat. Herlighet så godt. Det var kjempekoselig å være med på en typisk tradisjon hos familien. Vi fant påskeegg i hagen ogsåå!! Anais, Milene og jeg følte oss som små unger der vi sprang rundt i hagen og søkte etter små påskeegg, og gleden av å faktisk finne ett var alltid like stor. 

Her har vi funnet påskeeggene! 

Fine, snille, hærlige, gode vertsfamilien min. <3 

I Vitré har det skjedd mye i det siste. Det har vært karneval x2 og i tillegg var det et stor tivoli her for noen uker siden. Det måtte vi selvfølgelig benytte oss av, så vi tok oss en tur dit en søndag med noen venner av vertsfamilien. Det regnet jevnt hele dagen, men vi hadde det veldig gøy uansett. 

1, SUKKERSPINN<3<3 eller "skjegget til pappa" som det heter på fransk. 2, karusellen som nesten fikk Christopher til å spy. 3, drittnervøs før start. 4, MER SUKKERSPINN. Se hvor stort det var, herlighet. 

Etter de to ukene med masse godis og mye god mat var det bare å få på seg joggeskoene igjen, og mye tid har blitt brukt til å springe rundt og musikk på øret. Det er veldig godt at jeg har funnet igjen gleden ved å trene, noe som jeg ikke hadde tildligere i år. I tillegg har jeg fått meg verdens beste treningskompis, Anais, som er like motivert og som presser meg ut på trening når jeg er litt slappis. 

1, ut i finværet med selfiestang. 2, kom inn på sesjon 2 i forsvaret wuææ. 3, kosestund etter trening. 4, trening i sola. 

_______________________________________________________________________________________________________________

Og så ENDELIG var det også min tur til å få ferie!! Etter sju lange uker med skole har det aldri vært så godt å gå ut i ferie før. Fredag klokka 17.35 når skolen slutter var det stor jubel for at vi endelig kunne ta to ukers ferie. 

Jeg startet ferien med en skolefest i en liten by som heter Tallis, som ligger ca 15 min utenfor Vitré. Utrolig koselig kveld og jeg hadde det så bra. 

Dagen etter festen spilte jeg en håndballkamp på ettermiddagen som vi vant 21-15. 

Ludi, Maëliss, Sabine, Garance, meg og Ayni. Beklager dårlig kvalitet, men bildet er hentet fra facebook. 

Ellers har det vært helt fantastisk vær her de siste dagene. Temperaturen har holdt seg stabil på 20 grader den siste uken, men i dag var det hele 25 grader i skyggen. Det er faktisk meldt 27 grader til i morgen, og da skal jeg, storevertssøster Fanny og henens venninner til Saint Malo for å dra på stranden. Wihhuuu. Dette er jo mye bedre enn norsk sommer, og hvilken dato var det igjen? 14. april? Snør det ikke i Norge da? Dette gir da ikke mening. Mening eller ikke, det gjør meg både lykkelig og brun. 

I går var mine fine verssøstre, ei venninne med navn Apolline og jeg ute i finværet og tok bilder, og fine Apolline er så dyktig til å ta bilder! Jeg må bare dele noen av bildene, for de ble så fine. 

Nå som det er så fint vær stråler jeg av glede og er godt humør hele tiden. 

Det som får meg til å bli i enda bedre humør er tanken på at mamma, pappa og Linn Iren kommer hit på torsdag!!! Jeg gleder meg så mye at jeg får ikke til å sette ord på det. Hele meg er bare et eneste stort smil, og jeg tok meg selv i å synge på sangen "sol ute, sol inne - sol i hjertet, sol i sinnet" i dag i tillegg. 

Jeg tror det kalles å være lykkelig. 

 

 

 

Tanker

I starten av dette året tenkte jeg at mitt utvekslingsår skulle handle om å holde ut hele året. Det skulle handle om å stå på hver eneste dag, vise meg selv fra min beste side, finne meg selv og på samme tid prøve å lære fransk. Jeg hadde også forestilt meg at jeg kom til å ha en rekke dager med tung hjemlengsel, at jeg kom til å konstant føle meg alene, at jeg kom til å bli feit, at jeg ville lære meg fransk sånn halvveis og at året ville gå kjempetregt. Jeg gledet meg så klart til å dra, men jeg hadde en del negative tanker om det jeg skulle oppleve også.

Det som er så artig å tenke på nå, er det at jeg ikke hadde peiling om hva jeg skulle til å gjøre. Jeg trodde at jeg hadde alt så klart og at jeg visste så godt hva som stod foran meg, men det gjorde jeg altså ikke. Den første store feilen jeg tok var at jeg tenkte at den første uken på forberedelseskurs kom til å bli kjip fordi det først og fremst ikke var noen andre norske der og fordi jeg var sikker på at alle var innelukket og deppa etter å ha dratt fra familiene sine. Den uka der er faktisk en av de beste ukene i mitt liv, og vi hadde det SÅ gøy. Jeg dannet et vennskap med folk fra hele verden, og jeg lærte så mye. Jeg vet nå hvordan jeg skrivet navnet mitt på thai, at amerikanere elsker kaffe og at de er mye mer jordnære enn det vi får et inntrykk av på film. Jeg vet også at finsk godteri er helt magisk godt, og at ingen andre enn oss som bor i Skandinavia synes lakris er godt. I tillegg så vet jeg at folk fra New Zealand er kjempestolte av at de bor der og IKKE i Australia. Hvis du blander blir de faktisk sur. I tillegg vet jeg hvordan man danser en brasiliansk folkedans og at canadiere har den rareste aksenten når de snakker fransk. Jeg har også lært at det finnes folk fra andre land som for eksempel Italia, som elsker landet Norge og faktisk har flere duppeditter med det norske flagget, og jeg har et bilde av ei Italiensk jente og meg under hennes norske paraply. Jeg har mange flere eksempler også, men det hadde tatt en evighet å lese. Men tilbake til poenget mitt. Jeg tok så feil, og jeg ler av meg selv når jeg tenker på det. Jeg har altså ikke blitt feit, jeg har ikke hatt mange dager med hjemlengsel og jeg har bare én gang følt meg alene. Dette året har gått alt annet enn tregt, fransken går veldig bra og om jeg har funnet ut mer om hvem jeg er og hva jeg vil med livet mitt? Nei.

Ca en måned etter jeg kom hit satt jeg på stua og overhørte en samtale mellom tidligere vertsmor og vertssøter. Hun snakket om at hun skulle på speideren, og plutselig hørte jeg de si ordet "bæsj". Ikke som det norske ordet, med den samme uttalen på fransk av ordet "bâche" som på norsk betyr presenning. Barnslige meg begynte jo å flire fordi jeg klart og tydelig hørte de si noe helt annet enn presenning. Etter et lite minutt med latter fra begge sider kom vi fram til at det jeg hørte betydde presenning og ikke "bæsj" som på fransk heter "caca". Etter å ha ledd litt fra oss begynte vi med vårt igjen og fortsatte hvert vårt liv, akkurat som ingenting hadde skjedd. Når jeg tenker på det i etterkant spør jeg meg spørsmålet hvor ofte opplever man dette og at jeg virkelig må sette pris på at jeg kan et språk utenom norsk og engelsk. Ja jeg vet, barnslige Ida Mari.

I natt hadde jeg en drøm der jeg drømte at jeg kom hjem til Norge og Malvik igjen, og at jeg stod ut på terrassen vår og så utsikten over sjøen, "hammern" og den store hagen vår. I drømmen tok jeg meg selv i å tenke at jeg savnet det livet jeg hadde i Frankrike noe helt forferdelig, og jeg ønsket så mye å dra tilbake. Tilbake til Jeanne d'Arc Lycée (videregåendeskolen), tilbake til vertsfamilien, tilbake til finbrød og baguetter, tilbake til fransk språk, tilbake til følelsen av å utfordre seg selv og å være selvstendig i et annet land. Når jeg våknet opp igjen og tenkte tilbake på drømmen så kjente jeg en viss lettelse over at jeg fortsatt lå på rommet mitt her i Frankrike og ikke i Norge.

Alle som hadde vært på utveksling før meg fortalte at det kom til å bli så vondt å dra fra hjemlandet, men det var ingen som advarte meg om at jeg kom til å grue meg til å reise hjem. Misforstå meg rett, jeg gruer meg så aldeles ikke til å dra hjem igjen, men jeg begynner å kjenne at en avskjed fra livet mitt her ikke er noe jeg ønsker så sterkt. Og tilbake til spørsmålet om jeg har funnet meg selv; jeg vet i hvert fall at jeg stortrives her i Frankrike for tiden og at dette alltid kommer til å være en del av meg, og det må vel være en start på spørsmålet mitt.

 

7 av 10

Hei og hopp

Jeg satte meg ned og tenkte at det begynte å bli på tide og oppdatere bloggen igjen nå, men så kom jeg på at jeg ikke har gjort noe som helst den siste måneden. Men så tenke jeg meg om igjen og tenkte jeg skulle se over kamerarullen, og så ble det bloggoppdatering igjen. 

Siden sist har jeg først og fremst spist mye mat. Har også hold meg i sengen nesten hele uken her med bihulebetennelse og medisiner. Fikk god tid til å spise mye sjokolade, se serie og gå opp noen kilo. Skal begynne å trene igjen altså. 

1, meg som syk. 2, brunost og jordbærsyltetøy. 3, multesyltetøy ala Ida Mari. 4, DE HAR PÅSKEEGG I LILLA KARTONG!!!!!

Og så det store spørsmålet, Ida Mari hvor i alle dager fikk du tak i brunost og multer i Frankrike? JO, Norgespakke fra posten gjør susen. Snille mamma og pappa sendte nedover en stooor pakke med masse snacks, til å lage norsk middag til vertsfamilien og til å kose meg med litt selv også. Spiste alle tre sjokoladeplatene (med hjelp av vertsfar) som de sendte nedover når jeg var syk.  

Såå, tidligere i dag laget jeg forrett, hovedrett og dessert på norsk vis. Forretten bestod av risengrynsgrøt med smør, kanel og sukker og spekeskinke etterpå. Hovedrett ble hjemmelagde kjøttkaker (superkokken) i brun saus med ertestuing og poteter. Til dessert fikk de multekrem, til min store glede. Herlighet så godt å spise norsk mat igjen!! Til min store overraskelse falt faktisk alt i smak hos vertsfamilien, og de ba meg om å lage det på nytt til neste helg. Brukte opp alle ferdigposene med brunsaus og ertestuing, men potet og kjøttkaker funker det? 

Nammis. 

1, fine laget overraskelse med roser og sjokolade. 2, pizzalaging. 3, kjeder meg i timen og tegner litt søte tegninger hihi. 4, <3. 

1, vi fikk såå søte kattunger på tirsdag, og jeg ble helt forelsket. 2, hadde engelsk-eksamen med disse to. Tror og håper at det gikk veldig bra! 3, bondingtime med fine Anais. 4, lånte jakka til Anais når vi var ute på sykkeltur og sier meg offisielt "Bretonne" (Bretansk, altså Bretagne er regionen jeg bor i. Det vil si litt som "trønder".) 

I går dro vertsfamilien og jeg på dagstur til en plass som heter Mont Saint Michel, som ligger i Basse-Normandie, helt ved kysten. Herlighet så fint det var. I går så var det i tillegg veldig stor flo, så vi ble innestengt på øya i ca en og en halv time pga vannet som dekket over for gang- og bilveien. Tok noen bilder som viser veldig godt hvor høyt vannet reiste seg i løpet av bare en times tid. 

Så artig opplevelse å få være med på, selv om vi ble både kalde og slitne av å gå på slutten av dagen. 

Her vises "evolusjonen" av vannet veldig godt. 

1, en liten selfie av Miliene, meg, Anais, vertsmor og "vertstante". Kjøpte meg selfiestang for ca en måneds tid siden, og den har blitt godt brukt allerede! 2, prøver sånn fancy greier med hånda på toppen av Mont Saint Michel, men failer. 3, Gikk i slik kø med mennesker HELE dagen, og det var så slitsomt. Denne store floa var tydeligvis veldig populær. 4, selfie med selfiestang og mine fine søstre. 

Mont Saint Michel. 

Mont Saint Michel i mørket. 

<3 <3 <3 

__________________________________________________________________________________________________________________

Ellers går det mot lysere tider og det blir også bare varmere og varmere. Koser meg masse med å være på skolen og rundt min franske vennekrets, selv om det er mye å gjøre og lite tid til å bare slappe av. 

Anais og Alexia i løpet av langfriminuttet på skolen. 

Sykkeltur med Anais med solbriller og lik t-shorte. 

Tenk det at jeg har igjen ca to og en halv måned her nede, og at sju måneder allerede er gått. Ja, jeg gleder meg masse til å komme hjem og møte alle fine folka i malvik, men det kommer til å bli så trist å dra fra vertsfamilien og de vennene jeg har fått her. 

Nye opplevelser, ny vertsfamilie, nytt hus og nye sjangser

Hei!

På liten tid er det mye som har skjedd i livet mitt og jeg fant ut det begynte å bli greit å skrive litt om det på bloggen, slik at jeg kan informere alle bekjente på en og samme gang. 

Først og fremst kan jeg fortelle dere om siste uke av vinterferien. De første dagene etter vi kom hjem fra Alpene ble det mye tid til å slappe av, pakke ut og vaske klær, samt skolearbeid og en del TVtitting. Tirsdag ettermiddag i andre ferieuke dro jeg og vertssøster Milene med toget til en liten plass som heter Lambale. Det er en liten by som ligger nord for Vitré og som ligger rett ved en stor by med navn Saint Brieuc. Vi hadde fått spørsmål om å sitte barnevakt i noen dager to små hjerteknusere, en liten gutt på kun fire måneder og en gutt på tre år. Anais kom med toget morgen etter hun også, for å være sammen med oss. Hele uken fram til fredag var kjempekoselig og vi storkoste oss sammen med guttene. Disse guttene var sønnene til søskenbarnet av Anais og Miliene, og både hun og samboeren hennes var så utrolig hyggelige! Vi ble tatt imot med åpne armer. I tillegg så tok de med oss til kysten for å se landskapet ved sjøen, noe som var utrolig vakkert, selv om været ikke var helt med oss. Selv om det var veldig veldig hyggelig å være med guttene må jeg ærlig innrømme at det var godt å komme hjem å kunne sove til klokken ni på morgenen uten å bli vekt av skriking og latter fra de to små. 

1, Anais, meg og Milene, og samboeren til søskenbarnet dems som gjør seg til i bakgrunnen, ved sjøen. 2, bilde av det nydelige landskapet. 3, Milene, gutten på 3 år med navn Estebane, meg og Anais. 4, Anais, Estebane og meg som tar en selfie. 

Etter vi kom hjem dro jeg til Rennes dagen etter for å møte kjæresten min, noe som var utrolig koselig. 

Etter lang tid med betenking som hva som er best for alle og enhver, for hva som passer meg selv best med den situasjonen jeg står i og hvordan jeg ser for meg de siste kommende månedene, så bestemte jeg meg for å gjøre et familiebytte. Jeg skal ikke si at den forrige familien jeg bodde til var skikkelig dårlig, for det var de så absolutt ikke. De ga meg så mye, og de var så snille. Men når alt kom til alt så hadde jeg vanskeligheter med å finne plassen min i familien, med tanke på at jeg og i hovedsak vertsfar var veldig forskjellige og at det ble gjort feil fra begge parter. Jeg følte meg urettferdig behandlet, og det gjorde nok han også.

Jeg hadde tenk over i lengre tid at det kanskje var den beste løsningen å faktisk bytte familie, men så hadde jeg en helt fantastisk og unik vertssøster som jeg ikke ville dra ifra. Jeg visste at et familiebytte ville svekke forholdet vårt, noe som jeg så absolutt ikke ønsket at skulle skje. Hun har vært her for meg hele året, og vært både som en lærer, søster og bestevenninne. Jeg tok meg selv i å tenke at så lenge jeg hadde henne så spilte det ikke noe rolle, men etterhvert så jeg at et familiebytte kanskje var det beste for alle sammen. Jeg bestemte meg for å være litt egoistisk, og faktisk gjøre det som var best for meg. Jeg og vertssøster Inès har enda et venneforhold selv om jeg har foretatt et familiebytte, og det er jeg så utrolig glad for.  

Always believe that something good is going to happen. Selv om jeg hadde gitt opp det i en liten periode, så ville jeg så gjerne ha troen på at det var det som kom til å skje, og det gjorde det. Jeg føler endelig at jeg er meg selv igjen, og jeg finner meg selv så mye mer avslappet, mye mindre trist og rett og slett mye mer lykkelig. Etter jeg kom inn til min nye vertsfamilie, familien Bouvet, føler jeg ting har falt litt på plass. Tidligere var jeg mye trøtt fordi det ikke skjedde så mye rundt meg. Her skjer det ting hele tiden, og jeg går rundt med overskudd til enhver tid. I tillegg hadde jeg gitt opp treningen min, og jeg orket ikke trene. Nå som jeg har kommet inn i en aktiv familie blir trening en naturlig del av meg, og siden familiebyttet i starten av feiren har jeg trent flere ganger enn i løpet av hele oppholdet i Frankrike. Jeg begynner endelig å føle meg som meg selv igjen, og DET ER SÅ GODT.

Ny familie tilsvarer også nytt hus og nye mennesker. Jeg bor sammen med vertsmor Marie-André og vertsfar Stephane, vertssøter Anais og vertsøster Milene som er tvillinger og vertsøster Fanny som er 20år og som kun er hjemme i helgene. Jeg har allerede rukket å bli godt kjent med alle sammen, og de er virkelig helt fantastisk alle og enhver. Jeg og Anais går på skole sammen, og det er da naturlig at det er henne jeg har best kontakt med for øyeblikket. Både hun og Miliene har blitt to veldig veldig gode venner av meg. Ja, det kommer nok dager hvor jeg blir lei av vertfamilien, men jeg merker at holdningen hos denne familien er veldig positiv og at vi alltid skal ha en grunn til å le og flire sammen. Dette gjør at man automatisk blir mer smilende og glad i hverdagen.

Det som er en ny utfordring for min del, er det at jeg nå bor 25 min med bil unna byen Vitré. Vi bor ved en liten by som heter La Guerche de Bretagne, på en stor gård. Vertsmor og vertsfar jobber på gården, og dermed er vi bosatt i huset som hører til. Dermed tar jeg bussen til skolen hver dag, og må dermed stå opp en time tidligere enn før. Det er litt tungt, men det er mye enklere å komme i en god rutine, med tanke med at jeg absolutt ikke kan ligge å slumre fordi jeg MÅ rekke bussen som går klokka 07.20. Litt mer tungvindt, men det er tross alt ikke det som betyr mest.   

Dårlig vær, men her ser dere hverfall et bilde av huset! My finere når været er bra. 

Som dere kan se så bor vi langt ute på landet. 

I stua henger det så klar et bilde av gården, slik som det gjør på alle gårder. Så istedet for å ta masse bilder i regnværet, så har dere et bilde som viser hvor stor gården er. 

Fra nå av har jeg også ny adresse, så hvis dere vil sende noe sender dere det til denne adressen: (melkesjokolade mottas med takk hehe) 

"La Famille Bouvet
La Chollière
35130 Rannée
France"  

Ellers har hverdagen begynt igjen. Skole, lekser, innleveringer, framføringer, prøver, lekser, skole osv. 

Ja jeg gleder meg helt utrolig mye til å komme hjem igjen, men jeg begynner endelig å kjenne på at jeg koser meg skikkelig med å være her jeg er nå, og det er ubeskrivelig godt. Det er tre og en halv måned igjen, og det kommer til å gå så fort. Jeg har så mye å glede meg til med tanke på at jeg skal på festival, jeg skal til Nice og Monacco i Mai, det begynner å bli finere og varmere vær, MAMMA, PAPPA OG LINN IREN KOMMER <3 <3 <3 <3, det er påskeferie, avsluttningsfester med skolen, hjemreise og New York en uke etter jeg kommer hjem. 

Det går virkelig mot lysere tider på alle mulige måter. 

Avslutter innlegget med noen hverdagsbilder. 

1, Eva, Busra og meg på bursdagsfeiring til Busra. Disse to jentene redder hverdagen. 2, Til og meg i Frankrike skriver de Ida Marie og ikke Ida Mari. Om jeg er lei? Ja. 3, Meg og Anais på bussen hjem fra skolen, og Anais sovnet på skuldren min, hun søtingen. 4, TRENINGSSELFIE!!

Vacances d'hiver

Hvorfor er det så innmarri vanskelig å huske på å oppdatere bloggen da hæ?

Men uansett, HEII. Dere aner ikke, den siste uken har vært så uendelig bra, og jeg har aldri vært så lykkelig før her i Frankrike. Den siste uken har vært fylt med så mye glede, godt vær, latter, smil og fine folk, og jeg smiler fra øre til øre. Starten på nyåret har vært litt tøff, så det å endelig få en opptur har gjort meg så uendelig glad. 

Vertsfamilien min (Familien Boutruche) hadde et ønske om at jeg skulle bytte familie for vinterferien fordi de ønsket tid for seg selv, og dermed så ble jeg plassert hos en annen familie (Familien Bouvet) forrige fredag. Forrige fredag var starten på en to ukers lang vinterferie eller "vacances d'hiver" som vi så fint sier på fransk, noe som var veldig godt, selv om det ikke føltes så lenge siden forrige ferie. Men nå sporer vi av.. Vertsfamilien; jeg var veldig heldig og ble plassert hos en familie hvor den ene jenta allerede var ei venninne fra klassen som heter Anais. 

Forrige fredag ble vi hentet på skolen av moren til Anais, og vi kjørte hjem til dem. Der møtte jeg resten av den fine familien, og vi spiste middag sammen alle sammen. Hele den nye vertsfamilien som består av mor, far og tre jenter i tillegg til søsteren til vertsmor og sønnen hennes, altså søskenbarnet til Anais. Neste stopp - SKI FERIE!!!!! De andre dro allerede natt til lørdag, men jeg og Anais ble igjen hjemme fordi hun skulle springe et løp på søndags morgen. Søndag formiddag tok vi toget (7 timer tog herregud), og kom fram klokken åtte på kvelden i byen Geneve i Sveits. Første gang i Sveis wihuuu!! Har jeg nevnt at sveitsisk sjokolade er det beste i verden btw? Jeg mener det jeg er frelst. Men uansett, vi ble hentet av hele gjengen på togstasjonen og kjørte inn til skibyen Combloux i Alpene, som ligger på den franske siden. Det ble sen middag og både jeg og Anais var utslitte etter en lang dag med reise. 

På mandags morgen våknet vi opp til strålende sol og blå himmel, 2 plussgrader og puddersnø. Dette beskriver også kvaliteten på hele uka, og jeg har ikke sett en eneste grå sky på himmelen siden jeg kom hit. Hver dag har vi vært på ski fra klokken 9 på morgenen til klokken 17 på ettermiddagen, og jeg har konstant gått rundt med røde kinn og solkrem i ansiktet. Har blitt litt solbrent i tillegg, men jeg er nå proppet full med masse glede. Og jeg som trodde Åre var så stort og flott et skisenter? Det er jo bare barnematen i forhold til disse bakkene og annleggene jeg har vært med på å oppleve den siste uken. 

Gjennom hele denne reisen så langt har jeg vært litt utenfor konfortzonen min, og jeg har hele tiden utfordret meg selv. De siste dagene har jeg vært 100% i min konfortzone og dere aner ikke hvor godt det har vært. De jeg reiser med kaldte meg faktisk "ski-ekspert", og de har allerede bedt meg bli med dem på skiferie til neste år. Mamma, pappa og Linn Iren, har vi en deal om Combloux til neste år? 

I skiheisen, første turen. 

Meg, tvillingsøsteren til Anais som heter Milene og Anais. 

Hele uken har jeg knipset bilder som en gal. Desverre får man ikke et virkelig inntrykk av bilder, men noe ser man uansett. Her er hvertfall et lite sammendrag av fine bilder som jeg faktisk har tatt med iPhonen. 

Milene helt til venstre, Anais, storesøsteren dems på 20 år som heter Fanny og meiii. 

Milene helt til venstre, Anais, Prosphere (søskenbarn) og Fanny. 

På 3000m høyde. Begynte nesten å grine, så vakkert var det faktisk. 

I denne uken leide vi en leilighet som passet alle oss sju som dro på tur sammen. Den er liten, men samtidlig veldig koselig. De to neste bildene er utsikten fra verandaen og fra utgangsdøra. På det første bildet ser dere faktisk Mont Blanc, som er det høyeste fjellet i Europa, med en høyde på 4850m. 

Anais og meg. 

Vi var ute en kveld og så i litt butikker, så da utnyttet vi muligheten til å ta litt bilder. 

Her er vi fult i gang med å ta en selfie, imens Fanny tar bilde av oss uten at vi vet det. 

Hele den fine gjengen jeg reiser med. Helt til venstre er Gislenne, som er søsteren til vertsmor, derretter Milene, vertsmor Marie-André, Fanny, Prosphere og Anais. 

Meg og Anais som gjør en rolig pose forran et juletre. Men se så innmarri vakkert!! 

De to siste bildene beskriver starten på ferien min så utrolig bra. Lykke og sol, latter og smil. Alt takket være familien Bouvet og ski på beina. I skrivende stund ligger jeg helt død i senga etter en fantastisk middag. På menyen stod det "raclette" og jeg tror aldri jeg har vært så mett før. Herlighet så godt. Vi hadde i tillegg kjøpt sjokoladekake til dessert, så jeg klarer nesten ikke gå. 

I morgen tidlig drar vi dessverre hjem igjen, men jeg takker og bukker uansett for den beste uken i Frankrike så langt.  

Hverdag

Jeg savner...

Jeg savner Norge. Jeg savner Sakslundveien 36 og lukta av huset vårt. Jeg savner mammas dekor og lukten av hjemmelaget pizza. Jeg savner taco på lørdager og PepsiMax i kjøleskapet. Jeg savner rommet mitt og senga mi og alle detaljene som gjør det rotete. Jeg savner freia Melkesjokolade og tyrkisk pepper. Jeg savner å forstå 100% hva folk sier og jeg savner en lett komunikasjon. Jeg savner Norske flagg og norsk kultur. Jeg savner malvikhallen og viksletta, fotballkamper og malvikdraktene. Jeg savner snø og kulde og jeg savner parkasen min. Jeg savner det å gå til skolen og bli vekt om morgenen. Jeg savner den store hagen vår, trampolina og træærne, utsikten og hammern. Jeg savner late dager og joggebukse på skolen, og jeg savner og kalle lærerne fornavnet dems. Jeg savner og rekke opp hånden i timen med god selvtillit, at Anniken sier "legg vekk telefonen" og "ned med pc-lokka", og jeg savner karrakterer fra 1 til 6. Jeg savner det Norske skolesystemet og det å slutte seinest klokken fire. Jeg savner og komme hjem etter skolen og ha tid for meg selv, og jeg savner One Tree Hill etter skolen. Jeg savner og være hjemme alene. Jeg savner å lage mat etter skolen og norsk mat. Jeg savner melkesjokolade og brunost, keipbrød og hvitost i skiver. Jeg savner Rema 1000, Bunnpris og Coop. Jeg savner AtB og bussystemet i Trondheim, det å dra inn til byen og byturer med de jeg er glad i. Jeg savner og dra på fest og å danse så føttene verker dagen etter. Jeg savner scooteren min og det å kjøre bil. Jeg savner alle vennene mine og det å ha en trygg vennegjeng rundt seg. Savner samtalene med Maren, galskapen med Bjørk, kvalitetstid med Sanne og sleepover med Ingrid. Savner alle fine jentene mine og alt vi gjør sammen. Savner "filmkvelder" (hehe) og guttekompisene mine. Savner fritimene i kantina på Malvik VGS og hverdagen med alle i 2STA. Jeg savner og se på TV og bestemme hva jeg skal se på. Jeg savner TV Norge, TV2 og NRK. Jeg savner sofakroken og kjellerstua, det stooore badet og internett på soverommet. Savner og ikke ha leggetid og bestemme selv. Savner å ta ansvar for meg selv og gjøre det jeg selv vil. Savner å komme hjem til verdens beste og sprekeste farmor og farfar, og få en stor klem og at de hele tiden minner meg på hvor flink jeg er. Savner å komme hjem på Jøa til bestefar, beste-Eva og Tussi som alltid tar oss imot med åpne armer. Jeg savner å dra til Namsos for å møte familien og legge om dialekt. Jeg savner fine Kjersti og Hugo, Evelyn, Arian og Pål, Zana og Jørgen, Tante Elin og Onkel Kurt. Jeg savner og ringe på døra i klokkeveien på Stjørdal og bli tatt i mot av velkommstkomiteen Horgøien. Jeg savner at Mia turner, viser trisk som hun kan og snakker om gutter, at Mads Konrad forteller vitser og sier masse tull, at Onkel Kim lager grimaser og gode samtaler med Tante Heidi. Jeg savner mamman min. Jeg savner at hun maser om klær, og forteller meg at jeg hjelper til for lite. Jeg savner pappan min. Jeg savner at han harker og morgenen, at han smatter når han spiser og at han synger døgnet rundt. Jeg savner søstra mi. At hun bestemmer og sjefer, sier hva jeg skal gjøre og at hun tar klær uten å spørre. Jeg savner den vakre familien min. Jeg savner hverdagen i Norge. Jeg savner Norge.  

Jeg savner hjem. 

Jeg er evig takknemmelig for at Frankrike har fått meg til å innse hvor heldig jeg er som har det livet jeg har hjemme i Malvik. 

 

Gledelig jul, merry christmas og joyeux noël

Hei!

Nå som julefreden har senket seg, gavene er pakket opp og julematen er spist opp så vil jeg ønske alle venner og familie en riktig god jul, og jeg håper alle bekjente hadde en fin deg/kveld i går.

Her har vi endelig begynt å slappe av etter en meget vellykket julefeiring. De siste dagene har gått i ett, og det har skjedd noe hele tiden. Vi har vaksa gulvet, og vi har børi ved, og vi har satt opp fuggelband og vi har pynta tre. Hehe.

Her er også litt bilder fra lysfylte Vitré.  




Dekorasjoner utenfor huset vårt. 


 

Det hele startet på onsdag 17. desember. Både vertsmor, vertsfar og vertsøster synger i kor, så da ble det tur til kirka for å høre på julekonsert med vertsfamilien. Det var faktisk veldig koselig, og det var gøy å høre kjente julesanger på fransk. 

Dame/jente-koret som synger julen inn. Både vertsmor og vertssøster synger i koret her. 

Fredag, 19. desember var siste dag på skolen, der hele "Lycée" (videregåendeskolen) samlet seg i en stor gymsal hvor vi arrangerte "Fête de Lycée", altså "Skolefest" på norsk. Vi var i den gymsalen fra klokka 10 til klokka 16, hvor hver klasse hadde laget en dans og hvor vi lekte mange artige leker hvor hele skolen var med. Utrolig artig å få være med på!

Eva, meg, Büsra.



Her danser (nesten) hele Lycée en dans sammen. 

Senere den kvelden dro vi på fest sammen med première og terminale, noe som var så utrolig gøy! Perfekt start på en fin juleferie. 

Den lørdagskvelden så dro jeg, vertsøster og vertsfar på basketkamp! Har aldri sett en basketkamp in real før, og det var noe jeg likte veldig godt. Det skal gjenntas, uten tvil!! Vi vant også, så det var god stemning i hallen. Tror stillinga ble 81-72 eller noe sånt. (Sikkert ikke så viktig)

På søndag fikk vi besøk av sønnen til vertsmor, hans kone og de to søte ungene deres. De blir her til søndag, altså i en uke. De er kjempehyggelige, og jeg har brukt litt tid på å passe på de to små også, noe jeg syns er veldig hyggelig. 

På tirsdag ble det plutselig lillejulaften og pappas bursdag. Må være ærlig å si det at det å være her i Frankrike på denne dagen er noe av det verste jeg har gjort så lang dette året. Lillejulaften er for min del den koseligste dagen i året, hvor dagen går så fort, men likevell så alt for sakte. Familie og venner kommer og går hele dagen, og vi har besøk fra klokken ett til klokken ni på kvelden. Hele dagen blir brukt til å samle opp julestemning, feire bursdag, spise fantastisk god mat, pynte seg og glede seg. Det er så vanskelig å beskrive den følelsen man har den dagen der. Man sitter med så mye glede, energi og forventninger som man ønsker å få utnyttet og oppfylt, men som man må vente en dag med. 23. desember er den beste dagen i året i følge meg. Det å sitte hjemme hos Boutruche uten noe planer på denne dagen var dermed veldig vondt og utfordrende. Gjorde ikke så mye i løpet av dagen, noe som gjorde det enda verre. MEN som alltid, så prøve jeg å gjøre det beste ut av det, så jeg lagde risgrøt til hele familien med nisselue og julemusikk i bakgrunnen. Snille familien min brukte også mye tid på å snakke med meg, så hjemmelengselen ikke skulle bli så ille. 

Ble så happy av å spise grøt, så ble det tomt, så jeg ble trist igjen. 

På kvelden fikk vi besøk av et vennepar av versfamilien, noe som var veldig koselig. Vi spiste masse godteri og vertsmor, vertssøster, venninna til vertsmor og datteren hennes (som alle synger i kor) sang fine julesanger til oss! 



Vertsmor, vertssøster, venninna til vertsmor og datteren hennes. Ooog vertsfar som står og dirigerer. 

Og sååå. Julaften. 

Dagen startet med at vi våknet opp til den siste kalendergaven fra mamma og pappa, og JULESTRØMPE som de også hadde lurt med. Både jeg og vertsøster ble så lykkelige og spise oss mett på alt godteriet. Unge når vi kan, voksne når vi må hihi. 

Se hvor søt med sånne nisseluer på toppen!! 

Videre den dagen gjorde vi heh.. ingenting før klokken åtte. Jeg brukte dagen på å se julefilmer som "tre nøtter til aksepott", "disneys jul", "jul på månetoppen" og "grevinnen og hovmestern", for å komme litt i julestemning, men nope. Null julestemning. Visste at denne dagen kom til å bli tøff, men så tøff? 


 


<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3

Klokka åtte ble ting heldigvis litt bedre! Vi fikk besøk av familie av vertsfamilien, som bestod av broren til vertsfar, kona hans og sønnene. Tilsammen var vi 14 stk til bords hjemme hos oss. Og julematen. HVOR SKAL JEG STARTE. I Norge er vi vandt til Ribbe eller pinnekjøtt, noe som er delikatesse hos oss. I går fikk jeg servert fire forretter, to hovedretter og to desserter. Hovedretter: småbrød med røykalaks (vet ikke hva navnet er på fransk), små brød innbakt i ost med tomater, SNEGLER (spiste tre stk) og muslinger. Til hovedrett spiste vi "foie gras" (gåselever) og til slutt kalkun med poteter i tillegg til en kjøtt/potet-stuing ala vertsmor. Til dessert var det kake og så is. Jeg har ikke ord. Først og fremst er jeg så uendelig takknemmelig for at jeg fikk oppleve en julaften som dette, med ekte franske delikatesser. En ting har jeg lært ved å spise så mye ukjent mat, at det høres kanskje rart og skummelt ut i starten men man vet jo aldri før man har prøvd. 

Jeg synes det er en veldig fin metafor for dette året. Man vet jo aldri før man har prøvd. For noen år siden kunne jeg aldri funnet meg selv som 17 år hjemme hos en vertsfamilie i Frankrike der jeg spiser snegler og gåselever. Men hva vet man om det før man har prøvd? I dag finner jeg meg selv takknemmelig ovenfor meg selv fordi jeg har lagt ut på denne reisen og at jeg prøver. Ja, jeg er redd og jeg frykter det som er rundt hjørnet, men jeg gjør det like vell. Det er jo tross alt utenfor konfortsonen at man finner seg selv, og jeg lover dere, jeg kjenner meg selv så mye bedre nå enn det jeg gjorde for fire måneder siden. Det er først nå jeg ser hva jeg har gått glipp av hele livet. 

Klokken 23 på julaften dro jeg og vertsøster til kirka for å være med på "midtnattsmesse". Veldig typisk katolsk, og litt for kristent for min smak, men alt i alt en fantastisk opplevelse! 

Klokken 0230 lukket jeg øynene, la hodet ned på puta og så fram til morgendagen. Både jeg og vertssøster (som jeg deler seg og rom med akkurat nå) var veldig spente, og gledet oss mye. Vi konkluderte med at den som våknet først skulle vekke den andre, og at vi skulle gå ned å se på gavene sammen. 

Ikke så vellykket bilde upsi


 

Klokka halv ni ble vi vekt av vertsmor, og to stk spente jenter sprang ned på stua for å åpne alle gavene som lå under treet! Hvilken nydelig tradisjon og åpne gavene på morgenen, da varer julen litt lenger. 

Jeg ble veldig positivt overasket over gavene jeg fikk! Fikk nydelige gaver fra de der hjemme og jeg hadde fått tilsendt gaver fra både besteforeldre, tanter og onkler, mamma, pappa, lillesøster og de fine jentene mine. Tusen takk alle sammen! 

I tillegg fikk jeg sminke (negelakk, øyenskygge og leppestift) fra vertssøster og en kokebok med franske oppskrifter og et nydelig armbånd fra vertsforeldrene mine! Det hadde jeg virkelig ikke forventet, og jeg ble så utrolig glad. Jeg kjøpte også gaver til dem, og alle tre ble kjempeglade for det de fikk! Det er så koselig å se andre bli så glad for det jeg har kjøpt. 

Nå er planen å se noen julefilmer, spise mer mat og nyte at det er feire. Jula har vært veldig fin så langt, så jeg håper de neste dagene blir like fine som de siste.

God jul og joyeux noël til alle sammen! 



 

 

Julestemning

Hei! 

Desember alt? 14. desember? Nei, det er tull er det ikke? 

Endelig er det desember igjen, og jeg kjenner at julestemningen har sneket seg opp under føttene mine, og trengt seg inn i kroppen min. Akkurat nå er jeg stappet full med julestemning og det føles veldig bra. Det faktum at det er bare fem skoledager igjen før jul, og ti dager igjen før julaften gjør meg veldig avslappet men samtidlig veldig redd. Jeg har også i de siste to desemberukene følt et sterekere savn etter familie og venner enn noen gang før, og noe sier meg at det ikke blir noe bedre før jul heller. Prøver virkelig å tenke positivt på at jeg skal være her hele jula, men det er litt vanskelig det også. Men jul blir det uansett, ingen tvil om det.

Fra onsdagmorgen til fredagskveld, da var jeg i en by helt nord i Frankrike, som heter Lille. Der var jeg med STS-gjengen som jeg var med den første uken. Utrolig godt med tre dager skolefri og helg etterpå. Fikk massevis av julestemning og en uforglemmelig tur med gode venner. Vi brukte dagene på å gå rundt i byen, shoppe, på julemarkedet i byen, museum, laser-x og masse god mat. Jeg hadde det hvertfall helt super. 

På toget på vei til Lille med Conner. Pringles, cola og "The Fault in Our Stars". 


Fra venstre: Annie (Finnland), George (USA), Ronja (Tyskland), meg, Grace (USA), Laura (Italia), Alec (Canada), Nhu (Australia), Conner (USA), og nederste rekke: Claire (New Zealand), Lily (USA) og Ale (USA)


"Heis-selfie"


Supermann nr. 1, 2 og 3. 



Utsikten fra det store pariserhjulet i sentrum som tydeligvis gikk 50M over bakken. Helt sykt scary, men også uendelig vakkert. 

Utenfor museumet "La piscine" som på norsk betyr "bassenget".


Inne på museeumet.


Prøver på en pose, men failer noe helt sykt. 


Sushi-time! Fra venstre: George, Sophie (Leder STS, Frankrike), Haley (USA), Alec (Canada)


Min hærlige Italienske Laura. 

Hadde tre helt fantastiske dager med disse hærlige folka. Nok en gang, heldige meg som får oppleve alt dette.

Håper alle sammen der hjemme har en kjempefin førjulstid, og at dere koser dere med Jul på månetoppen, julebrus, pepperkaker og annen julebakst. Skal skrive et innlegg om fransk jul her også, men det får avvente til jula faktisk kommer inn i stua og etter at kirkeklokkene har ringt jula inn. Litt norsk jul er det for min del også, med tanke på at jeg ser "Jul på månetoppen" HVER kveld og har kalender laget av mamma og pappa. Kom også en kalender i posten fra verdens snilleste farmor og farfar, med masse annet julegodt (som nesten er spist opp hehe) og i tillegg har jeg en kalender som vertsmor kjøpte til meg. Masse sjokolade hver eneste dag, det liker vi! Huset til Boutruche er også dekorert med masse lys og juledekorasjoner, noe jeg personlig er veldig fan av. Byen Vitré er et eneste hav av vakker lysdekorasjon, trodde ikke det gikk an å ha så mye lys i en så liten by, det er faktisk så ille. Umulig å gå gjennom byen uten å komme hjem med hodepine. (Det er litt å ta i men det er nesten sånn) Nordre-gate; you have no chance.  

God førjulstid, enn så lenge. 

Saint Malo

For ca tre uker siden nå (flink til å oppdatere jepp der har du meg) så var jeg og ei venninne som heter Eva (også utvekslingselev, hun er tysk) med hennes vertsfamilie i en utrolig vakker by kladt Saint Malo, helt vest i Bretagne, den regionen jeg bor i. Søk opp byen på google, mye kul historie om byen også for dere som er interessert i det. Det tok ca to timer å kjøre, men det var det så verd. Denne byen ligger helt inn i havet, jeg ble helt målløs over hvor vakkert det var.

Vi hadde også været med oss så det var skyfri, blå himmel nesten hele dagen. Brukte dagen til å se på den fine naturen, gå rundt i byen og spise crêpes. Crêpes er tynnetynne pannekaker med enten sukker, sjokolade, karamel og det du måtte ønske. Ja for crêperier i Norge, det er magisk godt.

 

Vertsfamilien til Eva var så hyggelig og koselig, så det var gøy å få bli med dem, det satt jeg veldig stor pris på!

Og vet dere hva!! Om to uker drar jeg til Lille som er en by helt nord i Frankrike, med resten av STS-gjengen. I Lille har de et julemarked ala julemarkedet på Tivoli i København, og jeg gleder meg såå mye til å komme litt i julestemning med julemarked i Lille. Gleder meg også massevis til å møte gjengen igjen.

 

Heldige meg som får oppleve så mye gøy!

Konfirmasjon

Skal ikke skrive et langt innlegg nå, men tenkte bare å legge ut noen bilder fra helgas konfirmasjon! Den var virkelig veldig vellykket og konfirmanten var strålende fornøyd etter dagen. Jeg synes også at både sermonien og feitingen etterpå var veldig hyggelig og utrolig koselig. Selve sermonien var ikke så mye annerledes enn en kristen, norsk, protestantisk konfirmasjon. Litt i overkant med to og en halv time i kirka synes jeg hvertfall som ble litt søvning etter de tre første halvtimene.

Men sett bort i fra det ble det mye verdifull tid med vertsfamilien, og det var utrolig artig å få bli med på en dag som dette.

Vertsfar Jean-Pierre, vertssøster Inès og vertsmor Béatrice etter sermoninen i kirka.

Konfirmanten, meg og en nydelig liten jente som heter Camille. Hun var en av gjestene som var hjem til oss, og hun ble veldig glad i meg fordi min passion for Barbie og Askepott var den samme som hennes. Er det ikke det vi sier; voksne når vi må, barn når vi kan.

Ikke helt det samme som Malvik-kirka akkurat..

Bilde fra selve sermonien inne i kirka, noe som var utrolig nydelig!

Her er også et bilde av en av kakene til Inès - en av de fineste! Dør litt av tanken på at vi spiste den opp på konfirmasjonsdagen, fordi den var magisk god. Jatakk til sånn kake i Norge også (finnes det egentlig)

Skurrette bilde, men uten tvil en av de koseligste "selfiene" jeg har tatt noen gang. Julekort-bilde 2014.

Fornøyd konfirmant og fornøyd nordmann som venter spent på kake.

Alt i alt en artig opplevelse å få være med på!

Don't count the days, make the days count

Huff jeg er så dårlig på det her, hadde nesten helt glemt at jeg hadde en blogg. En hel måned siden jeg har skrevet noe her, sider bare litt om hvor for tiden går. Lover at det ikke er en hel måned til neste gang. 

Her i Vitré har høsten kommet for fullt, og det går nesten ikke en dag uten at det regner. Området "Bretagne" er jo kjent for regnværet sitt, og jeg må si de lever opp til ryktet. Været skifter fortere enn i trøndelag! Først er det strålende sol og 15 grader, og pluselig er det fem grader og pissregn. Kjenner jeg begynner å bli litt lei av det allerede, med tanke på at jeg alltid tenker "neida, trenger ikke paraply i dag, det regner ikke nå" og alltid ende opp med å være gjennomvåt i det jeg kommer hjem etter skolen. Ja dette er kanskje litt å ta i, men det er nesten sånn. 

Siden sist er det ikke så mye som har skjedd egentlig. Hverdagen her er nesten den samme som i Norge, og den består av skole, lesker, håndball, mer lekser og mer skole. Har også hatt litt tid til å bli enda bedre kjent med folkene her i Vitré. På halloween hadde jeg og vertsøster besøk av 14 andre som vi feiret halloween med! Utrolig koselig kveld, selv om det ikke var helt det samme som festene hjemme i Malvik. De savnes, virkelig. MEN, nå må vi sette pris på det vi har her hihi. 

Her i heimen er det vasking, baking og matlaging som står på planen for dagen. Inès skal nemlig konfirmeres i morgen! Konformasjon i Frankrike er ikke like høytydelig og en like stor greie som hjemme i Norge. Ved min konfirmasjon begynte vi å planlegge et år i forveien med bunad, lokale og gaveønsker, og selve konfimasjonsdagen ble tilbragt med familie og venner, som tilsammen utgjorde nesten 60 personer. Her har vi akkurat begynt planleggingen, vi blir ti gjester og middagen spises på en resturant. Litt mer avslappet her i gården. Veldig artig at jeg skal få være med på en katolsk konfirmasjon, og en kaltolsk sermoni i kirka i morgen. Har også ordet med gave til vertsøster Inès som jeg håper hun blir veldig glad for. Gleder meg massevis jeg hvertfall, og jeg vet at konfirmanten gjør det samme. 

I kveld er det ny håndballkamp for min del, noe jeg gleder meg masse til! Håndballmiljøet her i Frankrike er så utrolig koselig og artig å få være med på. Håndballaget jeg spiller på er som en stor familie, hvor alle er positive med en masse av håndballglede. Det å dra på håndballtrening og ha det laget her gjør virkelig hverdagen bedre. 


Bilde av noen av oss jentene på Halloween. Fra vestre, Nina, Charlotte, Alexandra, Eugénie, meg, Bérénice, Hélèna og Eva (som også er utvekslingsstudent, og hun er tysk).


Meg og vertsøster Inès og Alexandra og meg på det andre bildet. 

Jeg og vertsøster har en stor kjærlighet for å ta masse bilder. Gjerne stygge bilder og gjerne av hverandre. Men som en klok mann sa en gang (også kjent som pappa), "når motivet er så bra, hvordan kan bildet bli stygt?" 

Her om dagen leste jeg et sitat som gikk som følger "Don't count the days, make the days count". Dette inspirerte meg veldig med tanke på at jeg har brukt mye tid på å telle hvor mange dager det er til jeg reiser hjem, og hvor mye jeg gleder meg til det. Ja jeg vet at det er 202 dager til jeg reiser hjem i dag, men holdningen min ble litt annerledes etter jeg leste ordtaket. Det er tross alt akkurat nå jeg er her, og jeg kommer til å angre hvis jeg brukte for mye tid på å telle dagene. 

Det er tross alt 3 måneder siden jeg tok farvell med familien min på Gardemoen, og det har gått utrolig fort. To ganger til med det tidsrommet jeg har vært her i France så langt, så er det pluselig bare 20 dager til hjemreise. 

Ha en fin lørdagskveld, det skal hvertfall jeg. 

 
 

Ca va mieux

Heihei!

Først og fremst tusen takk for alle koselige kommentarer på forrige blogginnlegg, og alle meldingene som ble mottat, virkelig så koselig.

Siden forrige innlegg var både litt trist, dystert og ekstremt rett på sak så skal jeg prøve å nå skrive et innlegg med en litt mer lystig og optimistisk tone!

Den siste tiden her i Frankrike har faktisk vært helt super. Bortsett fra det faktum at jeg har vært skikkelig dårlig, bort fra skolen et par dager osv, men formen er (nesten) helt på topp nå! Wihuu! Siden sist blogginnlegg har jeg vært en uke (3 dager pga sykdom) på skolen hvor vi faktisk gjorde mye gøy! (de tre dagene jeg var der hehe) Forrige torsdag var jeg med klassen i en fornøyelsespark kaldt "Futuroscope" noe som var en utrolig artig opplevelse. Futuroscope er en fornøyelsespark som tar i bruk 3D og 4D effekter i forskjellige attraksjoner hvor man kan se filmer og samtidlig føle seg som en del av det. Dro derfra med vondt i hodet etter å ha gått med 3D briller nesten hele dagen. Parken bestod også av mange kult bygninger i forskjellige former, noe jeg personlig synes var veldig fasinernde.

På fredag hadde vi "klassens time". På vår skole er det slik at hver eneste klasse skal opptre på en eller annen måte på juleforestillingen rett før jul, og dermed har klassen min bestemt seg for at alle sammen skal kle seg ut som et dyr - altså alle skal være forskjellige dyr. I tillegg så trenger man musikk til dette og da hadde klassen bestemt seg for at vi skulle danse til "What does the fox say?" av Ylvis. Vive la Norvège!!

Forrige fredag tok jeg vellfortjent høstferie. NOE SÅ GODT. Det vil altså si at jeg nå er halvveis ut i første uke av ferien, men gråt ikke av det - fortsatt en og en halv uke igjen jippiii!!

Første dagen i ferien ble brukt i DisneyLand i Paris. Jeg og vertssøster Inès ble vekt klokken 04:30 av vertsfar Jean-Pierre lørdags morgen, og stod opp og gjorde oss klar til en hel dag i Disney. Vi dro hjemmefra 05:15 og tok videre toget fra Rennes klokken 06:00. På toget møtte vi en Amerikansk kompis med navn Conner som jeg tok toget med når vi første gang møtte vertsfamiliene våre. Gjennsynsglede til tusen. Hele den togturen ble brukt sammen med Inès og Conner på "resturanten" på toget hvor vi spiste "croissants", drakk kaffe og snakket om alt og ingenting. Videre kom vi fram til DisneyLand klokken 09:00 og møtte resten. Nok en gang - gjennsynsglede til tusen. Dette var de folkene jeg tilbragte den første uken her i Frankrike med på "prepcours" i Paris, og alle ble så gode venner. Vennskapet var akkurat det samme når vi møttes igjen, og det å tilbringe en dag med disse folkene var helt fantastisk. Virkelig en stor opptur for min del.

Disney levde nok en gang (pga at jeg har vært der en gang før) opp til all forventing. For dere som kjenner meg godt så vet dere at berg&dalbaner og diverse karruseller er min favoritting i hele verden, og med folk med samme innstilling så ble dagen optimal. Spiste så mye dritt og brukte så mye penger, men no regrets. I tillegg til det hele hadde vi helt fantastisk vær med opptil 27grader og sol hele dagen. Pga det stod i lange køer for å ta de forskjellige attraksjonene, men tro meg, det var verd det.

Kom hjem etter en tre timers lang togtur og en time i bil, klokken 22:00 rimelig redusert. Rett i seng og en god nattsøvn etter en fantastisk dag i DisneyLand Paris.

Videre har dagene vært slappe her hos familien Boutruche. Vertsmor og vertsøster har de siste dagene vært på konfirmasjonsleir pga Inès sin konfirmasjon nå i november. Hadde altså fem dager alene her hjemme med vertsfar noe som tilsier at ting har vært rolig.

De siste dagene har gått med på å være med noen venner, kino, i Rennes med noen andre utvekslingselever, jobbing med fransken, avslappning, skype, søvn, turer med hunden og masse forskjellige filmer. Gjerne av typen disney og gjerne på fransk.

Alexandra og meg på kino med popcorn! Popcornet i Frankrike er skikkelig hæslig med tanke på at det er tilsatt sukker og ikke salt, så hun spiste alt selv.

 

Rennes med jentene. Fra venstre, Laura fra Italia og Marina fra Brazil.

Venninna mi Büsra fra Tyrika.

Så ja, en litt mer lykkelig Ida Mari akkurat nå. I dag er det akkurat to måneder siden jeg forlot Norge. Altså 2/10 som vil si 1/5. Vet ikke om det faktum skremmer meg eller tilfredsstiller meg i dette øyeblikk, for tiden går så fort.

Kan også si i all glede og med masse lykke at jeg drømte min første drøm på fransk for to nettet siden, noe som gjør meg mer selvsikker og trygg på mitt nivå i fransk. Det begynner virkelig å gå seg til - GLEDER meg sånn til å kunne snakke uten å tenke seg om.

Så, ting er bedre virkelig. Det er som jeg sier når folk spør "ça va?" (på norsk "hvordan går det") så svarer jeg alltid: "ça va mieux" ("det går bedre"). Alt går mye bedre nå, begynner virkelig å se litt lys i enden av tunnellen.

47 dager


I dag er det 47 dager siden jeg reiste fra Norge. 47 dager uten norsk luft, uten beina plantet på norsk jord, uten mamma og pappa, uten lillesøstera mi og uten min norske hverdag. 47 dager føles ut som en evighet, og tro det eller ei, men jeg har kommet til et punkt hvor jeg ikke savner hverdagen i Norge noe lenger. Ja jeg savner mamma og pappa og Linn Iren. Jeg savner vennene mine og jeg savner hele den store trygge familien min. Jeg savner å være på fest og jeg savner norske matvarer. Men hverdagen? Nei.

Etter jeg har kommet hit til France er det mange spørsmål som har dukket opp i hodet mitt. Spørsmål som; Hvorfor kan ikke lærerne og elevene bare være venner som i Norge?, Hvorfor spiser ikke folk flest flere ganger enn tre ganger om dagen?, Hvorfor er fransk så vanskelig å lære seg? og sist men ikke minst Hvorfor dro jeg hit i det hele tatt?.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri hadde dratt til Frankrike hvis jeg visste hva jeg hadde foran meg. Jeg har også undervurdert det faktum at jeg faktisk må snakke fransk her, noe som jeg før tenkte neida det ordner seg. Hadde jeg visst hvor uendelig vanskelig det kom til å bli hadde jeg virkelig ikke dratt til Frankrike. For det finnes ikke ord for hvor vanskelig det er til tider. Du kan godt si ?åh jeg skjønner så godt? men nei, det gjør du ikke. Hvis du reiser til et land hvor alle snakker et språk der du kun kjenner ord som hei, hade, takk, snakkes, det regner (Bjørk u feel me), og så skal du da sette deg ned med en familie rundt et middagsbord som snakker SÅ uendelig fort, altså med en hastighet høyere enn man kunne tenke seg som stiller spørsmål etter spørsmål. Videre hvis du prøver å presse ut noe på et språk du egentlig ikke kan med noen få gloser for å få fram budskapet og dermed svarer feil, da blir du ledd av. Folk ser rart på deg fordi du er høyere enn gjennomsnittet og skiller deg ut med blåe øyne og blondt hår, og det er umulig å danne vennskap til noen som helst fordi du ikke skjønner noe av hva de sier. Altså, tenk hvis du prøvde å bli venn med en person, og den personen bare sa unnskyld, jeg skjønner ikke hva du sier? på hver eneste spørsmål så blir du jo lei til slutt. Den personen som spør Unnskyld.. er da altså meg. Etter en lang skoledag kommer du hjem og er sliten og trøtt fordi alle sammen rundt deg snakker et språk du ikke forstår, da ønsker man dermed å hoppe i joggebuksa og legge seg ned på senga. Dette er ikke mulig her i Frankrike. Hjemme hos min vertsfamilie er et ikke lov til å ha på seg slaskeklær før etter middagen (middag er klokka ni på kvelden), og å legge seg ned på senga er det overhode ikke tid til fordi et tonn med lekser blir delt ut hver eneste dag. I tillegg går man rundt og alltid er sulten. Jeg har forklart situasjonen med mat tidligere, så det trengs ikke.

Så nei, med mindre du har opplevd alt det her så skjønner du ikke.  

Tidligere når jeg bodde hjem i Norge var jeg fornøyd med å hver dag være i min egen komfortsone. Jeg var med mine egne venner, min egen familie, i mitt eget hus, lå hver natt i min egen seng og jeg spiste norsk mat. Men når jeg ser på det nå, hva er best? Det å være i komfortsonen sin hele livet eller å oppleve resten av verden og hoppe ut av komfortsonen i et øyeblikk? For et år av livet er et øyeblikk, det er ikke noe mer enn det. Akkurat her og nå går tiden så uendelig sakte, men 47 dager? wow, det har gått fort. Jeg har igjen ca. 250 av dette oppholdet, altså jeg er nesten ferdig med 1/6 av oppholdet allerede. Skremmende tanke. Jeg vet enda ikke hva jeg liker best. Det å være i komfortsonen eller å oppdage resten av verden? Jeg får se om tiden vil vise.

Når man kommer til et sted hvor man begynner å innse at det ikke er eller finnes noe mulighet for å dra hjem og at man bare må innsette seg i at hverdagen ikke er den samme, så blir man vandt til det faktum at her jeg står nå er livet mitt, her jeg er akkurat nå det er hjem. Akkurat nå og i skoleåret 2014/2015 er Frankrike mitt hjem. Hvordan kan man da savne en hverdag hjemme når det er akkurat der man står. Man kan ikke savne noe som man står midt i. 

Med alle problemene lagt tid side har jeg også hatt det veldig fint. Første uke sammen med en nydelig gjeng med utvekslingsstudenter og videre med familien Boutruche. Jeg har ikke så mange mål for dette året men noe jeg alltid har i tankene mine Dette skal jeg klare. Jeg har også prøvd å sette meg inn i tanken om å reise hjem i Juni. Det å sette seg på flyet med en flytur på 2 timer og dermed lande ned på norsk jord, se Norge for første gang og tenke at ohyeah, jeg klarte det. Det er målet mitt.

Jeg vet at hvis jeg drar hjem til Norge igjen uten og ha fullført dette året kommer jeg til å bli så uendelig skuffet over meg selv. Men ja, 10 måneder er langt fram i tid. Strategien min er å ikke se på kalenderen. Ikke se hvilken dato det er og ikke tell dager til hjemreise. Fokuser på her og nå. Her og nå er hjem, og her og nå er det jeg har ønsket meg så lenge. Endelig er det her, endelig er jeg i Frankrike.

Slenge med et bilde av vakre familien min fra "turist i eget land" i "Trollstigen" i sommer! 

Fransk hverdag

Heihei!

Nå er det nesten gått to uker siden sist jeg oppdaterte på bloggen her. Sier litt om hvor fort tiden går. Dagene blir her bare kortere og kortere og hverdagen går mye fortere i det jeg nå er kommet inn i en god rutine. Hverdag, skole, lekser, håndball, mat og tid med familien er det hverdagen består av.

I de siste to ukene har jeg gjort mye forskjellig. Helga for to uker siden tilbragte jeg sammen med storfamilien Boutruche på familieselskap til vertsfar's søster som feiret sin bryllupsdag på 40 år. Kvelden gikk med på god mat (fem retters måltid), musikk, dansing og enda mer mat.

Dagen etter dro vi på en gård som er eid av samme familie hvor jeg og vertssøster brukte dagen til å være med alle dyrene på gården og å ri på hest. De hadde mange forskjellige dyrearter, for eksempel griser, fugler i forskjellige fasonger (hehe) og et esel. En veldig koselig dag alt i alt.

Ellers går ting som vanlig her nå. Nok en gang, trives så godt på håndballaget med jentene der og de er helt supre!

I tillegg fikk jeg i forrige uke en STOR gave fra mamma, pappa og Linn Iren noe som ble satt så stor pris på! Mottok hjemmelaget frokostblanding, spaghettisaus (

Elleeeers består hverdagen av baguett, marinestriper, maling, croissants, blåskjell og et vennlig "bonjour" fra naboen, men det liker vi.

Her er bilder fra de siste ukene, håper dere liker dem (har lagt mye kjærlighet i disse altså)

Enn så lenge, bloggfans

XOXO, dere er tøffe ;P

Ida en France

France, je t'aime

Heei, lenge siden sist!

Beklager lite oppdatering fra Frankrike de siste ukene, men gud så fort tiden går. Har allerede vært her i Frankrike i 29 dager, altså over fire uker noe som tilsvarer en hel måned. 1/11 måneder unnagjort, 10 igjen.

Etter den første måneden her har jeg merket at dagene her i Frankrike går på samme måte som hjemme i Norge. Den største forskjellen og det jeg har slitt absolutt mest med så langt er språket. Språket er så vanskelig, og som sagt tidligere; alle snakker så fort og forventer at jeg skal forstå absolutt alt, noe som er veldig irriterende for en "ikke forstående" nordmann som prøver så godt hun kan. Alle bare "bonjour-commentcava-jesuisbienmerci-tuaimefrance-tuvaisaquellelecole" og jeg bare "oui". Og sånn går det. Stikkordet mitt her nede er "oui", så hvis jeg ikke forstår noe så bare setter jeg på et smil og sier ja. Det funker somregel alltid! Men joda, skal ikke overdrive - ting går veldig mye bedre med språket og jeg både forstår og snakker bedre allerede. Har også troa på at det utvikler seg i riktig retning og at ting bare går oppover herrifra. Har også allerede rukket å blitt veldig glad i den nye byen min. Den er liten og søt og jeg finner fram dit jeg skal. Perfekt for min del! 

Startet også på skolen for nå tre uker siden. Hadde min siste skoledag, i den tredje uka i går. Har kommet godt i gang med alle fag allerede og lekser er det tonnevis av. Noe som er en veldig stor utfording for min del er den vanen lærerne her nede har. Den vanen er å snakke massevis og skrive så lite som mulig på tavla. De sier hva vi skal skrive i bøkerne våre uten å skrive det opp selv. Dette gjør jo da at når jeg kommer hjem for å spørre verts-familien om hva jeg har skrevet ned så skjønner de ingenting fordi jeg staver alle ord feil. Yessda. Men det skal være sagt, det har også blitt bedre siden første uken og jeg fanger opp mange ord for hver eneste dag. Jeg og vertsfar har også en ordning på at han lærer meg 3 ord hver eneste dag som jeg får om morgenen og som han tester meg i på kvelden! Det er noe jeg lærer utrolig masse av! 

Skoleordningen gikk desseverre ikke helt min vei i starten og meldingen om at jeg måtte ta igjen alle fag i det jeg kom hjem til Norge igjen, det var ikke en artig beskjed. Har heldigvis, etter mange diskusjoner og mye overbevisning med gebroken fransk, fått ordnet det slik at jeg ikke må gå om året hjemme i Norge og jeg får ta de viktigste fagene jeg trenger når mine franskkunnskaper har blitt litt bedre! (tror det blir etter høstferien) Dette tilsvarer da at jeg må gå førsteåret her i Frankrike, noe som sier at jeg går med 99ere, altså de som er to år mindre enn meg. Må ta ting med et smil, helt klart, men det er litt rart å hoppe to år tilbake i tid - og med mine 180cm ser jeg ut som en forvokst 14åring. Også litt vanskelig å få seg venner i klassen med tanke på aldersforkjellen og det at jeg er to år eldre, men noen venner har jeg fått. (HELDIGVIS) Også for min del et uvant skolesystem med mye mer respekt for lærere enn hjemme i Norge og med mye mer eget ansvar for læringen. Litt uvant for nordmann Ida med telefonen klistret i håndflata, men det går seg til.

Egentlig hadde jeg bestemt meg for å legge håndballkarrieren min flat pga at jeg var veldig lei og sliten av å dra på håndballtrening, men plutselig fristet håndballen litt likevell og jeg bestemte meg for å starte her nede. Jeg spiller på et lag som heter "Vitréennes" og jentene på laget er helt supre! Har allerede fått mange gode venner på laget - noen jenter på min alder! Trengte virkelig å få noen venner utenom skolen som var gjevnaldrende med meg og som ikke visste om vertssøstra mi. Pga at alle på skolen er to år mindre kjenner de også vertssøsteren min og dermed får vi felles venner. Dette er noe jeg ikke liker så veldig godt, og setter dermed stor pris på de jentene på håndballbanen som jeg har begynt å få god kontakt med.

Her hjemme har jeg blitt enda bedre kjent med vertsfamilien min og jeg har begynt å venne meg til deres hverdag og ting de gjør hver eneste dag. (Både på positive og negative måter hehe)

En ting jeg virkelig sliter med her er måltidene. Det første måltidet er mellom klokken sju og åtte på morgenen hvor det blir servert fint brød, smør, syltetøy og kaffe. Og that's it. Videre er det mat igjen i tolvtiden på skolen - dagens første middag. Går i pasta, ris og "coscos" i tillegg til noe kjøtt som fisk eller kylling. Beste måltidet på dagen synes jeg. Neste måltid etter det er i nitiden på kvelden. Altså ikke noe mat mellom 1200 og 2100. Dette sliter jeg litt med å venne meg til, med det går bedre og bedre for hver dag. Har vært mye sulten, og spiser derfor mye når det blir servert. V-familien synes jo dette er litt artig og sier ting som "server alt til Ida, hun spiser det meste" hvis vi spiser hos andre. Synes det er en litt komisk situasjon, med tanke på at jeg spiser minst hos min familie hjemme i Norge.

Meeen nok klaging, jeg har det veldig fint her i France og jeg trives bedre og bedre hver eneste dag, og vertsfamilien er hærlig! De tar med meg på mye og jeg har fått opplevd mye fransk kultur allerede! I kveld skal vi på familietreff med vertsfars familie, et gleder jeg meg masse til. Jeg og vertssøsteren min har allerede fått et veldig godt forhold også og det betyr masse for meg og min hverdag, hun er hærlig.


Har ikke tatt så mange bilder siden jeg kom hit så jeg legger ut et bilde av utsikten fra huset også skal jeg bli flinkere til neste oppdatering. Vakre Vitré. 

Lover, lover, lover skal bli flinkere til å legge ut oppdateringer i framtiden!

Enn så lenge, à bientôt! 

Bienvenue à Vitré

Hei!

ENDELIG er jeg framme i Vitré, jeg har funnet meg til rette, slått med til ro, snakket med min fantastiske vertsfamilie og gjort meg litt kjent i byen. Jeg ble møtt på togstasjonen av vertsfar Jean-Pierre og vertssøster Inès på fredag klokken 17:45 når toget kom fram til Rennes, en storby like utenfor Vitré. Jeg tok toget sammen med en kompis fra USA, så vi hadde en veldig fin togtur sammen selv om begge to var urolige, nervøs og ekstremt spent på å møte de nye familiene våres.

Etter en biltur på ca 40 min kom vi fram til Vitré hvor jeg ble møtt av vertsmor Béatrice i døråpningen som sa "Bienvenue à ta nouvelle maison en France et Vitré" som betyr "Velkommen til ditt nye hjem i Frankrike og Vitré." Oppstarten var utrolig bra og jeg har fått et utrolig bra inntrykk av familien så langt. De har tatt meg så godt i mot og jeg føler meg nesten som en del av familien allerede!

De hadde ordnet så mye for meg, og rommet som de hadde stelt i stand for at jeg skulle komme var helt fantastisk. De hadde dekorert med mine favorittfarger rosa og lilla (noe jeg hadde fortalt vertsøster på forhånd), skrevet en hilsen til meg på norsk ig kjøpt inn et armbånd som velkommstgave. Så hyggelige og gjestfrie folk skal du lete lenge etter.

De ble også veldig glad for gavene jeg hadde med til dem! Vertsøster fikk et smykke, sokker og sminke fra Mac, vertsfar fikk en caps og en lommekniv og vertsmor fikk utstyr til matlaging dekorert i mariusmønster! I tillegg fikk hele familien en bok om Norge (som har blitt godt brukt allerede) og en ostehøvvel. Veldig artig å være vitne til at fransk ekslusiv ost blir skåret opp med en norsk ostehøvvel! Det slo an. Er veldig glad for at jeg har blitt tatt så godt i mot av denne familien, en utrolig bra start på oppholdet i Frankrike!

Med Conner på toget på vei til Rennes!

Vertssøster Inès på rommet mitt!

"Le chateau à Vitré"

Huset til vertsfamilien fra byen Vitré.

Rommet mitt med en "touch" av Ida Mari.

Vertsmor Béatrice lager fransk mat(hun lager magisk god mat) med norsk ostehøvvel.

Inès med hunden Baxter som også bor her

Noe som også var en veldig stor utfordning med å dra til vertsfamilien, var å dra i fra den hærlige gjengen jeg tilbragte en uke med i Paris/Normandie. På en uke ble alle sammen veldig godt kjent og vi ble knyttet til hverandre på en god måte. Det å ta farvell var mye vanskeligere enn forventet, men det er godt å vite at jeg ikke er alene om å oppleve dette og at de fleste ikke er lengre enn en telefonsamtale unna hvis jeg trenger noen å snakke med som er i samme situasjon som meg.

Nydelige Vitré.

 

Noe av det vanskeligste med det å være på utveksling er språket. Det er veldig vanskelig å formulere seg og alle sammen rundt meg snakker så utrolig fort. Skjønner så sinnsykt lite! Men ting går heldigvis framover og ordforrådet i fransk er allerede blitt bedre. Skjønner mer og mer for hver dag selv om ikke alt er helt forståelig.

Savner Norge og Malvik massevis allerede, men gud for en bra start jeg har fått her i Frankrike. France, je t'aime!

Honfleur et Deauville

Heiaaa

I går dro vi til en by som heter Honfleur og en som heter Deauville. Vi var først i Deauville hvor noen badet på den nydelige stranden i utkanten av byen, og andre gikk inn til byen for å shoppe.

Når klokken ble to dro vi videre til Honfleur og når vi kom fram gikk vi bare rundt i byen og så oss litt rundt i noen timer. Jeg og resten av utvekslingsstudentene hadde en veldig fin dag med godt vær og godt humør!

Deauville:

Når vi var i Paris var jeg gal etter å finne en "Ralph Lauren" butikk, noe jeg ikke fant der (pga at alle amerikanerne skulle bruke så lang tid på kaféen så vi rakk ikke å gå gjennom hele gaten), men i Deauville derrimot!!!! Alle sammen lo godt da jeg kom tilbake i lykkerus med en pose fra Ralph Lauren i den ene hånda og en skittelspose i den andre hånda. En stk happy norwegian i France!

Honfleur:

Au revior, Ida

With love from Paris

Heihei!

I dag har jeg og resten av soft-landing gruppa tilbringt dagen i nydelige Paris!! Vi dro fra skolen hvor vi bor ca klokken ni og etter en times busstur kom vi fram til den fantastiske byen. Store deler av dagen ble brukt på sightsing hvor vi besøkte kjente steder som Louvre, Notre Dame, La Tour d'Eiffel, Champs Elysées, Pont de I?Archevêche og L'Arc de Triumphe.

Vi hadde en helt fantastisk dag hele gjengen og gjorde oss enig om at Paris er en av verdens fineste byer!

De siste to timene av dagen brukte vi på shopping, men pga dårlig vær og dårlig tid ble ikke hele shoppinggata undersøkt og resultatet av min lille handlerunde ble en genser, sminke og noen postkort. Kanskje like greit det også.

Alle bildene ble tatt med telefonen, så kvaliteten er ikke så veldig bra, men jaja bilder ble det!

 

With love from Paris,

Ida

Avreise

Bonjour!

Endelig kom dagen etter å ha ventet i nesten et år. Dagen hvor jeg dro ifra Sakslundvegen og hjemplassen Malvik for å sette kursen sørover mot Frankrike.

Første utfordring var å dra videre til Oslo, sette seg i bilen og begynne å telle timer og minutter til flyet skulle gå. Tiden gikk så alt for fort og jeg skulle gjerne hatt mer tid med mamma, pappa og lillesøster Linn Iren. De hadde laget noen utrolig fine avskjedsgaver, noe jeg satte så uendelig stor pris på!

Lørdag 23.08 klokken 04:00 stod vi opp for å pakke det siste, spise hotellfrokost og kjøre avgårde mot lufthavn Gardermoen for å si ha det for et år. Avskjeden var tårevåt og forferdelig, og det å sitte på et fly i to og en halv time etterpå var virkelig veldig vondt.

I det jeg landet på Charles de Gualle i Paris skulle jeg egentlig ha blitt møtt av en "coach" fra STS, organisasjonen jeg reiser med, men han kom rundt to timer for sent. Det å sitte på en flyplass helt alene i to hele timer er ikke noe jeg anbefaler til noen. Det var skummelt å sitte der med et lass med bagasje og ikke vite noe som helst om hvor, når og hvem.

Når jeg endelig kom fram til resten av gruppen med STS elever ble ting blitt bedre! Med litt kaffe innabors og et par amerikanske jenter som beundret hårfargen min (jeg er den eneste på rundt 30 stk som er blond) så ble dagen litt bedre. Kan ikke si annet enn at den første dagen bestod av tårer, savn og snytepapir men ting går veldig mye bedre allerede! Folk her er utrolig hyggelige og jeg har allerede fått mange nye venner!

So far, so good.

Enn så lenge, au revoir!

Land, område og vertsfamilie

Hei! 

Veldig mange som velger å dra på utveksling velger å dra til USA og andre land som Australia. Disse landene var aldri et alternativ for min del, jeg var hele tiden klar på at jeg ville reise til Frankrike. Jeg har hatt Fransk på skolen i nå fire år, og jeg har også vært i landet to ganger tidligere. Jeg kjente på at jeg ikke var ferdig med Frankrike og at jeg ville finne ut mer om språket, kulturen og landet. Så i desember 2014 bestemte jeg meg for å søke på et utvekslingsår i Frankrike gjennom STS Education. Den 18. desember fikk jeg et brev med bekreftelse på at jeg hadde blitt tatt inn i programmet, en lykkens dag fra min side. 

Etter mye venting, treff med organisasjonen i Oslo og enda mer venting sendte en jente melding på facebook og spurte om det var jeg som skulle være utveklingsstudent hos med. Da hadde jeg enda ikke fått beskjed fra STS om at vertsfamilien var i boks og at jeg hadde fått et sted å bo. Ca to uker etterpå får jeg en telefon fra STS der de bekrefter den vertsfamilien jeg allerede hadde blitt kjent med. 

Vertsfamilien består av ei jente på 15 år med navn Inès, en vertsmor med navn Béatrice og en vertsfar som heter Jean-Pierre. De bor i Frankrike i en liten by i Nord-Vest kaldt Vitré. Denne byen ligger i det franske området Bretagne, og byen er regnet som kulturhovedstaden i Frankrike. Bilder kommer senere.



Nå er det bare 5 dager igjen til avreise og følelsene er helt på styr. Jeg ser så fram til å komme fram til Frankrike, møte vertsfamilien og å lære det franske språket samtlidlig som jeg gruer meg noe helt forferdelig til å dra fra alt det gode her hjemme i Malvik. 

Les mer i arkivet » September 2015 » August 2015 » Juni 2015
følg meg også på instagram: idamariihansen
Salut! Je m'appelle Ida, je suis norvégienne, et l'année dérniere j'étais en France. Cette année je suis une élève dans une classe magnifique, avec quatorze autres filles. J'ai fait cet blog pour écrire des articles et des resumées en francais. Amusez-vous!



Kontakt

ida1101@hotmail.com


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits